Verktøylinje
Konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
-
Konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
-
DEL I
- Artikkel 1
- Artikkel 2
- Artikkel 3
- Artikkel 4
- Artikkel 5
- Artikkel 6
- Artikkel 7
- Artikkel 8
- Artikkel 9
- Artikkel 10
- Artikkel 11
- Artikkel 12
- Artikkel 13
- Artikkel 14
- Artikkel 15
- Artikkel 16
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
Innst.S.nr.159 (1985–1986)
Stortingsvedtak 6. mai 1986
Undertegningsdato: 04-02-1985
Ratifisert/tiltrådt/godkjent etc.: 09-07-1986
Ikrafttredelsesdato: 26-06-1987
Fratredelsesdato:
Merknad:
I henhold til Utenriksministerens fullmakt av 22. januar 1984 ble konvensjonen undertegnet av Norge 4. februar 1985 i New York. Ved kgl.res. av 13. juni 1986 ble besluttet at Norge skulle ratifisere konvensjonen og ratifikasjonsdokumentet ble deponert i New York 9. juli 1986. Det vises til St.prp.nr.69 (1985–1986), Innst.S.nr.159 (1985–1986) samt St.vedtak av 16. mai 1986. Avtalen trådte i kraft 26. juni 1987. Norge avga erklæringer i henhold til artiklene 21 og 22 i konvensjonen om anerkjennelse av kompetansen til Torturkomitéen til å behandle henholdsvis statsklager og individuelle klager. Teksten nedenfor er hentet fra Overenskomster med fremmede stater 1987 s. 707 ff. Den er også publisert i NT V, s. 852.
Konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
De stater som er parter i denne konvensjonen,
som tar i betraktning, i samsvar med de prinsipper som er fastslått i De Forente Nasjoners Pakt, at erkjennelsen av de like og umistelige rettigheter til alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferd og fred i verden,
som erkjenner at disse rettigheter har sitt grunnlag i menneskets iboende verdighet,
som tar i betraktning statenes forpliktelser etter De Forente Nasjoners Pakt, og særlig artikkel 55, til å fremme den allmenne respekt for og overholdelse av menneskerettighetene og grunnleggende friheter,
som tar hensyn til artikkel 5 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og artikkel 7 i Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som begge bestemmer at ingen skal utsettes for tortur eller for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff,
som også tar hensyn til Erklæringen om beskyttelse av alle mennesker mot å bli utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, vedtatt av Generalforsamlingen den 9. desember 1975,
som ønsker å gjøre kampen mot tortur og annen grusom, umenskelig eller nedverdigende behandling eller straff mer effektiv i hele verden,
er blitt enige om følgende:
DEL I
Artikkel 1
Artikkel 2
Artikkel 3
Artikkel 4
Artikkel 5
Artikkel 6
Artikkel 7
Artikkel 8
Artikkel 9
Artikkel 10
Artikkel 11
Enhver konvensjonspart skal holde under systematisk oppsikt sine forhørsregler, instrukser, metoder og praktisering så vel som tiltak truffet for varetekt og behandling av personer underkastet enhver form for arrest, forvaring eller fengsling på noe område under dens jurisdiksjon, med sikte på å hindre at noe tilfelle av tortur finner sted.
🔗Del paragrafArtikkel 12
Enhver konvensjonspart skal sørge for at dens kompetente myndigheter iverksetter omgående og upartiske undersøkelser, i ethvert tilfelle der det er rimelig grunn til å anta at en torturhandling har funnet sted på noe område under dens jurisdiksjon.
🔗Del paragrafArtikkel 13
Enhver konvensjonspart skal påse at enhver person som påstår å ha blitt utsatt for tortur på noe område under dens jurisdiksjon, har rett til å klage til, og til å få sin sak omgående og upartisk gransket av, dens kompetente myndigheter. Tiltak skal treffes for å sikre at klageren og vitner blir beskyttet mot enhver mishandling eller intimidering som følge av klagen eller ethvert avgitt vitneprov.
🔗Del paragrafArtikkel 14
Artikkel 15
Enhver konvensjonspart skal påse at enhver forklaring som det er påvist er avgitt som et resultat av tortur, ikke skal bli påberopt som bevis i noen rettergang, unntatt mot en person anklaget for tortur som bevis på at forklaringen er avgitt.
🔗Del paragrafArtikkel 16
DEL II
Artikkel 17
Artikkel 18
Artikkel 19
Artikkel 20
Artikkel 21
I enhver sak skal rapporten sendes til de berørte konvensjonsparter.
Artikkel 22
Artikkel 23
Medlemmene av Komitéen og av de ad hoc meklingskommisjoner som måtte bli nedsatt etter artikkel 21, punkt 1 (e), skal være berettiget til de lettelser, privilegier og den immunitet som tilkommer eksperter på oppdrag for De Forente Nasjoner, i henhold til vedkommende bestemmelser i Konvensjon om De Forente Nasjoners privilegier og immunitet.
🔗Del paragrafArtikkel 24
Komitéen skal fremlegge en årlig rapport om sin virksomhet etter denne konvensjon til konvensjonspartene og til De Forente Nasjoners Generalforsamling.
🔗Del paragrafDEL III
Artikkel 25
Artikkel 26
Denne konvensjon skal kunne tiltres av alle stater. Tiltredelse skjer ved deponering av tiltredelsesdokument hos De Forente Nasjoners Generalsekretær.
🔗Del paragrafArtikkel 27
Artikkel 28
Artikkel 29
Artikkel 30
Artikkel 31
Artikkel 32
De Forente Nasjoners Generalsekretær skal informere alle stater som er medlem av De Forente Nasjoner og alle stater som har undertegnet denne konvensjon eller tiltrådt den om følgende:
Artikkel 33